Tildelt vår 2024

Prosjektets mål er å utvikle en digital kompetanseportal med egne ressurser innen simuleringer og fysiske lab-øvelser, beskrivelser, undervisningsmateriell, utstyrsoversikt

og vurderingselementer for lærere. Prosjektet tar utgangspunkt i fagområde teknisk og er avgrenset til automatisering, elkraft og mekatronikk.

FiA-Hybridlab: En kombinasjon av digitale simuleringer og fysiske øvelser for kvalitetssikring av nett- og stedbaserte utdanninger.

 I kompetanseportalen skal lærere hente ut relevante ressurser ved å søke på læringsutbyttebeskrivelser og tematikk i studieplanen, som deretter gjøres tilgjengelig på vår

LMS Its Learning og i klasserommet. Ved utvikling av varierte oppgaver innen simulering og digitale forberedelser som videre leder opp til fysiske øvelser, mener vi at kvaliteten på lab i utdanningene våre øker.

 Simuleringer og digitale labøvelser vil forberede studenter på fysiske tester i labene. Digitale øvelser gjør at studentene kan jobbe asynkront i sitt tempo. En virtuell tvilling vil gjøre

prototyping og «what if»-scenarier lettere og øke muligheter for å stressteste utstyr, og legge til ulike scenarier. Når studentene mener seg godt nok forberedt vil de kunne forevise egne simuleringer til lærer for så å slippe inn i den fysiske laben.

 Ønsket effekt er økt læringsutbytte for studenter i teoretisk tungt stoff. I utviklingen av søknaden har en forprosjekt-gruppe arbeidet frem behovet for FiA-Hybridlab. Dette inkluderer

studentundersøkelse, spørreundersøkelse blant faglærere, kartlegging av eksisterende portaler og utstyr.

Tildelt vår 2024

Prosjekt FiA-DigiPed2: Utvikling av digitalt opplæringsmateriell i helse- og oppvekstutdanningen (videre brukes forkortelsen FiA DigiPed2) søker om midler til kompetanseheving av lærere og ansatte på fagskolen for å kunne benytte eksisterende, og utvikle egne filmer og materiell for VR og HoloLens til bruk i helse- og oppvekstutdanninger.

 I 2023 fikk Fagskolen i Agder (FiA) utviklingsmidler av HK-dir til prosjektet FiA-DigiPed: Økt kompetanse for pedagogisk bruk av ny teknologi i undervisning i helse- og oppvekstfag.

Prosjektet hadde som mål å heve kompetansen til faglærere innen bruk av ny teknologi som pedagogiske verktøy i undervisning. Aktiviteter som ble igangsatt var å kartlegge hva som kunne være aktuell teknologi og hvor vi kunne hente inn opplæring. I tillegg er det gjennomført en undersøkelse for å definere kompetansebehovet hos lærerne.

 Prosjektet FiA-DigiPed2 søker å ivareta utlysningens målsetning om økt kvalitet og relevans i undervisning og økt læringsutbytte hos studentene. Dette gjør vi ved å heve

kompetansen i organisasjonen innen utvikling av innhold og materiell til teknologiske løsninger for anvendelse i læringssituasjoner. I dette prosjektet er det avgrenset til VR og

HoloLens. Utviklingskompetansen er avgjørende for å ha tilgang til relevante og oppdaterte ressurser innen et fagområde med stort rekrutteringsbehov. Bruk av denne teknologien i

læringssituasjoner vil øke kvaliteten på utdanningen og omdømme til fagskolen, som vil gi økt interesse fra potensielle studenter. Samtidig vil teknologien studentene anvender i undervisning bli relevant kompetanse for bruk i arbeidslivet etter endt utdanning.

Tildelt vår 2024

Prosjektet har som mål å heve kompetansen innen generativ AI (Artificial Intelligence) for å kunne benytte denne teknologien optimalt i lærings- og vurderingssituasjoner.

Teknologiens raske utvikling er utfordrende for fagskoler da sektoren mangler kompetanse. AI som teknologi vil trolig endre arbeidsoppgaver fremover og her må Fagskolen i Agder

arbeide kontinuerlig med å holde våre utdanninger oppdatert, slik at studentene får kompetanse om bruk av generativ AI som verktøy i sine læringsprosesser, men også som verktøy til bruk i arbeidslivet. Det finnes i dag ingen nasjonale retningslinjer for bruk av AI i lærings- og vurderingssituasjoner (Utdanningsnytt, 21.11.2023).

 Prosjektet benytter seg av en innovativ fremgangsmåte med hovedvekt på samskaping gjennom en iterativ prosess. Med iterativ prosess mener vi at prosessen består av mange

små utviklingsrunder, som ikke tar slutt. Kompetanseheving påvirker arbeidsøkter/workshops, som igjen påvirker utvelgelse og utvikling av «best practice», som deretter påvirker neste kompetanseheving. Ved å gjøre kompetanseheving og utviklingsarbeidet som en iterativ prosess, mener vi at vi ivaretar utfordringen med teknologiens hurtige utvikling, og sikrer oss at vi hele tiden forholder oss oppdatert på teknologiens utfordringer og muligheter.

 Ønsket effekt av prosjektet er at Fagskolen i Agder som helhet tilpasser lærings- og vurderingssituasjoner slik at disse prosessene til enhver tid er oppdatert i forhold til den

teknologiske utvikling, og spesifikt generativ AI for dette prosjektet. Prosjektet gir skolen mulighet til å arbeide systematisk med en krevende teknologi og gir mulighet for en helhetlig

håndtering. Våre studenter skal oppleve at skolen er samkjørt i bruk av ny teknologi og at de opplever likhet og systematisk arbeid i lærings- og vurderingssituasjoner.

Tildelt vår 2024

I prosjektet skal Fagskolen i Agder styrke våre maritime utdanninger i en tid hvor det skjer store utviklinger av havrommet i Norge. Dette skal vi gjøre ved å utvikle materiell for innføring av Dynamisk posisjoneringsteknologi (videre benevnt DP) i vår eksisterende dekksoffiserutdanning i navigasjonsfaget innen tema «Ny teknologi».

 Fagskolen i Agder jobber kontinuerlig med utvikling av utdanninger for å ivareta høy kvalitet og relevans for arbeidslivet. Forvaltningen av havrommet i Norge står i store utviklingsprosesser, som også vil øke i årene fremover. Havvind, bølgekraft, mineralutvinning, utvikling innen oppdrett - utviklingsområdene er mange og teknologien kommer for fullt. Dette vil påvirke kompetansebehovet i arbeidslivet og må derfor gjenspeiles i våre utdanninger. Vi ser et behov for å styrke våre eksisterende utdanninger innen dekksoffiserutdanning med kompetanse og praktisk øvelse i DP teknologi. Dette ligger ikke inn i dagens studieplaner som eget tema (vi er låst av sjøfart og STCW/IMO i forhold til å gjøre store endringer i studieplanen), men vi ønsker å implementere teknologien inn i navigasjonsfaget hvor vi i tema «ny teknologi» har mulighet til å definere innhold.

 I prosjektet skal Fagskolen i Agder stryke de maritime utdanninger i en tid hvor det skjer store utviklinger av havrommet i Norge. Vi vil styrke utdanningen ved å utvikle materiell for innføring av DP-teknologi i vår eksisterende dekksoffiserutdanning innen tema «Ny teknologi».

 Prosjektet gjør det mulig for oss å sikre at våre studenter får økt læringsutbytte gjennom praktisk øvelse i DP – simulator. Dette gjør utdanning bedre tilpasset arbeidslivets behov og øker kvaliteten på vårt tilbud.

Tildelt vår 2024

Prosjektet har som mål å utvikle digitalt innhold, materiell og et pedagogisk rammeverk som muliggjør et godt læringsutbytte for våre nettstudenter i emnet Navigering på det operative nivået.

 Dekksoffiserutdanningen på ledelsesnivå er i dag i Norge kun tilgjengelig som stedbasert utdanning på fulltid. Maritim næring er i vekst og en utfordringen for bransjen er tilgangen på mannskap, en mangel som er økende ifølge Norsk Sjømannsforbund og Norges rederiforbund. Det etterspørres tiltak for å øke tilgangen på kompetent personell og bedre rekrutteringen inn til maritime utdanninger.

 Fagskolen i Agder ønsker å utvide sin portefølje av maritime utdanninger, med et mer fleksibelt tilbud, gjennom nettutdanning med samlinger for Dekksoffiser på operativt nivå, slik at vi treffer behovet som meldes fra næringen. Våre medlemmer i fagrådet for utdanningen er svært positive til en ny utdanningsform for dekksoffiser, som muliggjør å holde matroser i jobb ved siden av utdanning.

 Navigering på det operative nivå utgjør en viktig del av dekkoffisersutdanningen, og er samtidig krevende å konvertere til et nettstudium med samlinger. Ved å utvikle digitale ressurser for emnet, vil vi kunne tilby studenter varierte læringssituasjoner, muligheter for mengdetrening og praktiske øvelser, som vil gi økt læringsutbytte. Vi søker derfor midler til kompetanseheving av lærere for utvikling av digitale ressurser i emnet, og uttesting av ressursene. Undersøkelser gjort for denne søknaden la grunnlaget for at vi ønsker å gå videre med Wärtsilä som leverandør. Videre ønsket dem å delta som en samarbeidspartner i prosjektet da de anser prosjektet som spennende og nyttig for deres egen utvikling. Dette utviklingsprosjektet er avgjørende for å kunne tilby «Dekksoffiser på operativt nivå» som et nettstudie med samlinger av høy kvalitet. Dette skal tilbys som deltid, for å svare på bransjens behov.

Tildelt november 2022 via samarbeidspartner.  Ny Maritim kompetanse (NyMK) har som mål å lage undervisningsmateriell innen ny teknologi og kompetanse i den maritime næringen. Gjennom relasjonsbygging med næringslivet og offentlige organer knytter vi bånd mellom utdanning og næringsliv slik at man får ny kompetanse inn i undervisningen. Teknologier som vi jobber med er batteri, kraftelektronikk, hydrogen, duelfuel, fisjonsenergi, ammoniakk, seil og solceller.

 NyMK har laget egen SharePoint for deling av kompetansehevende materiell som undervisere i maritime fag får tilgang til gjennom sin avdelingsleder. Det er også opprettet en nettside og FB gruppe.  

Prosjekteier er Nordland fagskole, Bodø Maritime og med i samarbeidet er Universitetet i Sørøst Norge (USN). NyMK er finansiert gjennom Markom2, og fra august 2024 er vi delvis finansiert gjennom utviklingsmidler fra HK Dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse). Driften i 2025 er finansiert gjennom HK Dir. Våre samarbeidspartnere er rederier, skipsverft, teknologiutviklere og leverandører, offentlige etater og utdanningsinstitusjoner.

Teknologisk utvikling går stadig raskere og sammen med det grønne skiftet, økes krav til kompetanse i den maritime næringen. Endringer i energikilder og fremdriftssystemer fører til andre arbeidsoppgaver, nye utfordringer og muligheter. Dette stiller andre krav til kunnskaper og ferdigheter hos ansatte. 

Tre nye kompetansemoduler

Fagskolen i Agder ønsker å tilby relevant utdanning for ansatte i maritim næring. Vi vil i dette prosjektet utvikle tre kompetansemoduler à 5 stp. innen nye energisystemer, drift og vedlikehold. Utdanning er rettet mot ansatte i maritim sektor.

Det vil bli utviklet en innføringsmodul for å løfte fokuset på hva dette vil gi av endrede utfordringer og arbeidsoppgaver for ansatte i maritim næring, og to moduler hvor man spisser innholdet inn mot a) elektrifisering/batteri og b) hydrogen, ammoniakk og metanol. 
 

Fleksibel utdanning for deg i full jobb

Tilbudet skal ha en fleksibel gjennomføringsmodell, hvor vi tilbyr modulene som samlinger (på nett eller fysisk) med nettstøtte. På denne måten vil dette bli et tilbud som kan benyttes av ansatte i full jobb og fra ulike deler av landet. 

Samarbeidspartnere

Samarbeidsbedriftene vi har i prosjektet er OSM, Siem og Aurora Offshore. Vi har også med oss kompetanseleverandør Greenstat Energy og Det norske maskinistforbund. Prosjektet startet i november 2022.  En innholdsbeskrivelse av modulene ble sendt til NOKUT for godkjenning, medio 2023. Vi planlegger gjennomføring av pilot når godkjenningen er på plass.
 

Ferdigstilles juni 2024

Prosjektet skal heve kompetansen og ferdigheter innen universell utforming av undervisningsmateriell til alle ansatte på Fagskolen i Agder. Den enkelte lærer produserer pedagogiske digitale ressurser, til bruk både i den stedbaserte- og nettbaserte undervisningen. Vårt stadig økende tilbud av fleksible, nettbaserte tilbud stimulerer også denne produksjonen. Krav om universell utforming medfører endrede og nye krav til sluttproduktet, i tillegg til at ulike hjelpemidler/verktøy gir nye muligheter. Det kan være både digitale og fysiske hjelpemidler/ verktøy. 

Vi ønsker å bygge en egen ressursbank, et digitalt asynkront kurs for å bygge nødvendig kompetanse hos våre ansatte innen krav, og verktøy til bruk, for å ivare ta universell utforming i utvikling av undervisningsmateriell. Ved å blant annet utvikle UU-maler, pedagogiske ressurser og samle informasjon om egnede verktøy og beskrive pedagogisk bruk av disse, ser vi at vi vil få til en økt bevissthet og dermed kompetanse på egen skole. Det vil også støtte oss i arbeidet med å bli en dysleksivennlig fagskole.

Samarbeid med næringen

Fagskolen i Agder leder prosjektet: Kompetansemoduler for batteriverdikjeden. I prosjektet har vi utviklet 8 korte etter og videreutdanningsmoduler i samarbeid med Morrow, Vianode og Beyonder. Dette prosjektet er et samarbeid mellom Fagskolen i Agder, Fagskolen Rogaland og Fagskolen i Vestfold og Telemark. 

Prosjektet er finansiert av midler fra Bransjeprogram i regi av HK-dir.  Modulene er utviklet i et tett samarbeid med bedriftene, gjennom workshops, bedriftsbesøk og fagseminarer. Deltakere fra HR, FoU og produksjon har deltatt i utforming av studieplanene og gjennomføringsplanen for modulene. Gjennom studieturer til Skellefteå, og bedriftsetableringen til Northvolt Ett, har vi fått innsikt i behovet og omfanget en ny industrietablering vil bety for regionen og Norge. 

Mens vi ventet på godkjenning av utdanningen hos NOKUT har vi brukt tiden i 2023 til etter- og videreutdanning av våre faglærere gjennom tilbud fra NTNU og UiA.

Oppstart høsten 2024

I januar 2024 har vi fått godkjenning av NOKUT og vi starter opp med utdanningen fra høsten 2024. Les mer om tilbudet her:  Batteriteknologi - Fagskolen i Agder

Dette er et av to prosjekter blant fagskolene i Norge hvor hensikten er at man i fellesskap skal dekke et behov som en ny næring har definert i prosjektet som heter Battkompprosjektet . Les gjerne mer om Battkomprosjektet på nettsidene til Norsk Industri.
 

Samarbeid mellom UiA og Fagskolen 

Fagskolen i Agder og Universitetet i Agder (UiA)  samarbeider i prosjektet VELTEK om å utvikle to videreutdanninger (moduler) av 10 studiepoeng  i velferdsteknologi for både høyere yrkesfaglig utdanning og høyere akademisk utdanning. Videreutdanningstilbudet er samlingsbasert.  

Hovedmålet er å utvikle et videreutdanningstilbud som bidrar til økt kunnskap om IKT i helsetjenesten og spesielt bruk av velferdsteknologi i kommunene. Læringsutbyttene er utformet på hovednivåene 5, 6 og 7 i kvalifikasjonsrammeverket (kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse) for yrkesgruppene som skal tilbys videreutdanningene. 

Behov for kompetanse i velferdsteknologi

Behovet for denne typen kompetanse er stort både lokalt og nasjonalt og Agder har som målsetning å være en ledende region innen velferdsteknologi.  Regionen har utfordringer når det gjelder rekrutering av helsepersonell og når det gjelder kompetansen som trengs hos helsepersonell for å møte fremtidens utfordringer i helsetjenesten. Dette prosjektet vil styrke kompetansen i velferdsteknologi hos ansatte i kommunehelsetjensten slik at regionen kan nå målsettingen.

Helsefagarbeideren og sykepleieren i samme skolebenk.

Med prosjektet søker vi å få erfaring hvordan felles utvikling og undervisning i moduler på tvers av helsefagarbeideren, sykepleieren og andre høyskoleutdannede yrkesgrupper i kommunehelsetjenesten, kan bidra til et kompetanseløft innen velferdsteknologi.

Fagpersonene som gjennomgår studietilbudet vil få et bedre grunnlag for å samarbeide med andre yrkesgrupper ved implementering av velferdsteknologi, i tillegg til at de vil kunne bruke kompetansen i eget arbeid.

Fagskolen og UiA gjennomfører en pilot i fellesskap, våren 2024. Utdanningen består av 3 samlinger og gjennomføres øst i Agder, på Tvedestrand vgs. 

Kompetanseheving og bedre universell opplæring.

Fagskolen i Agder har fått tilskuddsmidler til universell utforming fra HKdir. Midlene fordeles på to prosjekt; kompetanseheving i organisasjonen, og kompetanseheving og bedre digitale verktøy for studentene.

Kompetanseheving i organisasjonen vil gi ansatte økt kunnskap om ulike utfordringer og ruste dem bedre til å gi opplæring som treffer alle studenter.  

Kompetanseheving i organisasjonen vil omhandle at alle ansatte kurses i bruk av digitale hjelpemidler i regi av Dysleksi Norge og kurs om hvordan det kan tilrettelegges for studenter med norsk som andre språk. Det vil også arrangeres kurs om inkluderende læringsmiljø. I tillegg skal realfaglærere kurses i matematikkdidaktikk.

Åpen læringsportal med opplæringsvideoer, tips og tricks.

Kompetanseheving og bedre digitale verktøy for studentene innebærer å opprette en åpen læringsportal med tema som studieteknikk, opplæringsvideorer i realfaglige emner, yrkesrettet engelsk og akademisk skriving. En digital løsning for å finne informasjon, læringsressurser, hjelpemidler og ressurspersoner på ett sted, vil gjøre det enklere for studentene å skape seg en god studiehverdag og gjøre læringsmiljøet ved skolen mer inkluderende.

Prosjektet er fullført og MOOC er tatt i bruk på alle våre nettbaserte tekniske studier. Den er også en ressurs for våre stedbaserte studenter.

Realfaglig redskap.

Våren 2022 fikk vi midler til å videreutvikle  en asynkron modul i emnet Realfaglig redskap. Innholdet publiseres gjennom plattformet Open EDx. 

MOOC  står for Massive Open Online Course. 

Det betyr at studenter selv melder seg på denne modulen på det tidspunktet de selv velger, og gjennomfører helt i eget tempo. Dette vil kunne øke fleksibiliteten for våre deltidsstudenter som kombinerer jobb og studier. 

Modulen vil også bli gjort tilgjengelig for andre enn våre egne studenter. Dersom en av disse studentene ønsker å formalisere kunnskapen sin (les: ta eksamen), må de kontakte Fagskolen i Agder for vurdering/eksaminering/dokumentasjon. 

Prosjektet startet opp våren 2023  og modulen er nå i testfasen. 

Kari Olstad, seniorrådgiver ved Fleksibel Utdanning Norge sitter i referansegruppe sammen med vår egen rektor, Gunnbjørg Tveiten Engehagen. Som medlem av Fleksibel Utdanning Norge  har vi fått tilgang til mentortimer med svært kunnskapsrike og erfarne Morten Flate Paulsen, rektor og daglig leder ved campus NooA

Vi startet i 2017 opp et samarbeid med andre fagskoler som har studier innen elektrofag.

Så langt har samarbeidet blant annet ført til gjennomføring av flere frokostseminarer for faglærere for faglig oppdatering. Samarbeidet kalles Elektra, og har opprettet en egen nettside.

Vi har hatt felles prosjekter innen utdanning 4.0 og læringsanalyse. Utdanning 4.0 er et DIKU-finansiert prosjekt for elektroavdelingene ved Fagskolene i Sogn og Fjordane, Trøndelag, Nordland, Agder og Troms og Finnmark. Hør gjerne podkastene som er laget til prosjektet.

Fagskolens pedagogiske fundament, strukturer og tekniske løsninger.

Fagskolen i Agder tilbyr flere nettbaserte utdanninger. Studietilbudene baserer seg på en modell kalt FIA- modellen (Fagskolen i Agder-modellen). Denne modellen beskriver fagskolens pedagogiske fundament, strukturer og tekniske løsninger. Sentralt i modellen står de fem dimensjonene struktur, mestring, aktivitet, relasjon og transformasjon, forkortet til akronymet SMART.  Vi har utviklet egne kurs med kursmateriell som blant annet beskriver den pedagogisk modellen og bruk av ulike digitale verktøy.  Etter en periode med intensiv kursing brukes FiA modellen nå aktivt av våre faglærere og arbeidet med modellen følges opp av vår FIA- PULS gruppe.  Modellen evalueres jevnlig og oppdateres ved behov.

les mer om vår Pedagogisk Utviklings- og Læringssenter her: FIA-PULS - Fagskolen i Agder

Batteri, energioptimalisering, bærekraftige bygg, havvind, hydrogen og Biozin

Grønn omstilling er en satsning i hele Agder. Satsningene knytter seg mot blant annet havvind, hydrogen, batteri, tre og biozin. Etablering av grønne næringer vil utløse et behov for ny kompetanse, både fra videregående yrkesfaglig opplæring og høyere yrkesfaglig utdanning. 

Kompetanseheving for ansatte i fagskolen og videregående skolen.

Fagskolen i Agder satser stort på kompetanseutvikling for grønn omstilling. Gjennom dette prosjektet skal fagskolen ivareta behovet for kompetanseheving fra fagskolen og videregående skolen som er tilknyttet til disse nyetableringer og industriutviklinger i regionen. 

Prosjektet har definert 6 satsningsområder:

Batteriindustri - Etableringen av Morrow, samt underleverandører og materialleverandører i prosessindustrien får et økt behov for kompetanse spisset mot batteriverdikjeden. Fagskolen i Agder har tatt et stort ansvar for å møte dette behovet i vårt prosjekt "Kompetansemoduler for batteriverdikjeden".

Energioptimalisering - Energioptimalisering av private og offentlige bygg er viktig for å redusere energiforbruket. Fagskolen har gjennom sitt nye bygg store muligheter for optimalisering, kompetanseheving og faglig utvikling innen et svært spennende fagfelt.

Bærekraftige bygg - Regionen står ovenfor en stor samfunnsutvikling i forbindelse med industrietableringen. Det skal bygges mye i regionen fremover og dette må gjøres på en mest mulig bærekraftig måte. Fagskolen i Agder har valgt å ha et økt fokus på bærekraft i våre byggutdanninger og satser på videreutvikling av vår egen kompetanse innen bærekraft.

Havvind - Fagskolen i Agder har startet arbeide med kompetanseutvikling for en ny og spennende næring i Agder. Havvind gir store muligheter for industrietablering i Agder og dette vil føre til et økende behov for yrkesfag og høyere yrkesfaglig kompetanse. Fagskolen i Agder ønsker å være tett på denne utviklingen og vil samarbeide med industrien og samarbeidsprosjekter for å utvikle utdanninger næringen har behov for. Gjennom en pågående nasjonal kompetansekartlegging og en god regional forankring, vil Fagskolen i Agder arbeide for å være i forkant av behovet som vil komme.

Hydrogen - Gjennom Agder Hydrogennettverk har vi startet arbeidet med kompetansekartlegging for en ny verdikjede i regionen. Sammen med nøkkelaktører vil Fagskolen i samarbeid med UiA og Norce rigge oss for behovet som vil komme.

Biozin - Satsningen til Biozin i Åmli er viktig målet om et mer bærekraftig samfunn og det er viktig for østre Agder. Fagskolen i Agder ønsker å være i forkant av et kompetansebehov og har derfor gått i samtaler med Biozin for å få et bilde av hvor behovet vil komme.