BIM står for bygningsinformasjonsmodellering og er en samlebetegnelse for digital metodikk i planlegging, modellering og kontroll av bygg- og anleggsprosjekter. 

Det trengs kompetanse innenfor et bredt spekter av digitale programmer og metodikk, også innenfor automatisering og bruk av kunstig intelligens. BIM-teknikeren skal kunne fungere som kreativ problemløser, tilrettelegger, møteleder og modellbygger med en kasse full av digitale verktøy.

Studieplan

Nettbasert uten samlinger

• Deltid - 2 år
• Undervisningsdag på nett: torsdag kl 1330 - 1700
• Undervisningsdag kan endres andre året

Læringsformer 

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Læringsaktivitetene skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for egen læring. Gjennom utdanningen legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk yrkesutøvelse, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse. Utdanningen legger vekt på å se faget i et bredere samfunns- og miljøperspektiv med fokus på bærekraft og etiske vurderinger. 

Studiet skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra yrket, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. I høyere yrkesfaglig utdanning legges det vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet.

Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Det legges vekt på å skape et godt læringsmiljø for studentene. 

Læringsaktiviteter  

Læringsaktiviteter har fokus på studentens rolle i læringsprosessen og viser til aktiviteter hvor studenten har en aktiv rolle. Læringsaktiviteter inkluderer ulike metoder og arbeidsmåter. Disse omfatter blant annet arbeid med arbeidskrav, studiekrav, presentasjoner, gruppearbeid og fagrelaterte diskusjoner. Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen gjennom gruppearbeid, diskusjoner og tilbakemeldinger. 

Et pedagogisk prinsipp er at studentene har ansvar for egen læring. Det innebærer blant annet at studentene aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Lærerens rolle blir å tilrettelegge for læring og støtte / veilede studentene i læreprosessen. Dette krever at studentene har eller blir gitt et bevisst forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. 

Lærerstyrt undervisning  

Ved lærerstyrt undervisning aktiviseres studenten under ledelse av faglærer. Faglærer velger aktuelle læringsaktiviteter for å oppnå beskrevet læringsutbytte i de forskjellige emnene. Dette kan være forelesninger som kombineres med individuelt arbeid, laboratoriearbeid, gruppearbeid, samarbeidslæring og faglige diskusjoner.

Eksterne forelesere/ekskursjoner 

Skolen benytter eksterne forelesere eller gjesteforelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder. Lærerne samarbeider med ekstern foreleser/gjesteforeleser om faglig innhold og arbeidsformer. Ekskursjoner til næringslivet og andre læringsinstitusjoner kan bli benyttet.  

Lesing av fagstoff 

Studentene skal lese seg opp på / se / høre faglig stoff i henhold til litteraturlistene i hvert emne og tilleggsressurser som er tilgjengelig på læringsplattformen. Stoffet er valgt ut fra at det skal understøtte læringsutbyttebeskrivelsene, og er organisert etter temaene som gjennomgås. Studentene skal utvikle evnen til å lese fagstoff og vurdere om det er troverdig, relevant og kunnskapsbasert. 

Veiledning 

Veiledning skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis, og styrker studentenes refleksjon i eget arbeid. 

Studentene tilbys individuell muntlig veiledning etter ønske og behov på grunnlag av innsendt veiledningsgrunnlag. Veiledningen begrenses til 20 minutter pr gang inntil 3 ganger pr emne. Totalt har studentene anledning til å få ca. 1 time pr emne. Ved særlige behov kan studenten tilbys mer. 

Læreren henter informasjon fra arbeidskravene om hvilke faglige temaer som er uklare for studentene. Det er ofte de samme uklarhetene og spørsmålene blant flere studenter. Disse tas så opp i etterfølgende nettsamling, slik at studentene får felles oppklaring i tillegg til individuell veiledning. 

Læringsrapporter 

Studentene har tilgang til rapport om egen framdrift i hvert emnerom på its learning.  

Nettsamling i videokonferanse 

Den lærerstyrte undervisningen foregår gjennom videokonferanser i sanntid. Nettsamlingene er basert på at studentene har orientert seg i fagstoffet knyttet til temaet før samlingene. Samlingene er preget av teoretisk underbygning og praktisk bruk av temaene. Ettersom fagskolen skal utdanne praktikere som skal kunne gå rett inn i relevant arbeid, må studentene i løpet av utdanningen kople teorien til sin egen nåværende og framtidige praksis. 

Studentene veksler mellom plenum, hvor alle studentene ser og kan samtale med hverandre og faglærer samtidig, og smågrupper, hvor studentene ser og kan samtale med medlemmene av gruppen. Læreren kan kople seg inn i gruppene etter ønske og behov. 

Opptak av nettsamlingene 

Det gjøres opptak av hver nettsamling i videokonferanse, som legges ut på læringsplattformen. Unntatt er aktivitet som foregår i grupperom. Opptakene er tilgjengelig for studentene gjennom hele utdanningen, og kan avspilles så mange ganger som studentene ønsker. 

Læringsgrupper og medstudentvurdering 

Studentene deles inn i læringsgrupper. Studentene jobber sammen mellom nettsamlingene. Studentene kan gi hverandre tilbakemelding og vurdering på arbeidskrav, innen læreren gir sin tilbakemelding og vurdering. Deltakelsen i læringsgruppene er viktig for å skape et læringsfellesskap, som bidrar til engasjement og forankring. 

Gruppearbeid i nettsamlingene 

Flere ganger i løpet av en nettsamling deles studentene inn i grupper, hvor de løser oppgaver, diskuterer og reflekterer over temaet. Deretter hentes de inn i klasserommet igjen av læreren, som løfter frem løsningsalternativ, diskusjonspunkter og refleksjoner fra studentene. 

Evaluering  

Studentens medvirkning gjennom årlige og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans et år etter fullført utdanning. Undersøkelsene er viktige med tanke på å kvalitetssikre studietilbudet. 

Se studieplan: 

Studieplan

Selve utdanningen er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, kopiering og ekskursjoner.

Det betales en semesteravgift (ett skoleår består av to semestre). Dette dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder (SiA). Denne avgiften betales ved oppstart av utdanningen og gir rettigheter som student.

Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

Studenten må også dekke kostnader til egen PC med administratorrettigheter - vår anbefaling følger skole PC i fylket:

Mac er lite hensiktsmessig for tekniske fag.

Fagskoleutdanning BIM – Teknisk installasjon kvalifiserer for følgende arbeid:  

Arkitektur- og ingeniørfirmaer: Som BIM-tekniker kan du jobbe med 3D-modellering og design i prosjekter som omhandler bygninger, infrastruktur og andre konstruksjoner. 

Byggenæringen (BEA): BIM-teknologi er sentral i planlegging og gjennomføring av byggeprosjekter, og teknikere er ofte nødvendige for å koordinere mellom ulike team. 

Offentlige etater: Med økende digitalisering, er det også et behov for BIM-kompetanse i offentlig sektor, spesielt innen byplanlegging, digitalisering av byggesøknader og forvaltning av offentlige byggverk. 

Konsulenttjenester: Det finnes også muligheter for å jobbe som konsulent, hvor du kan bidra med BIM-ekspertise til forskjellige prosjekter eller bedrifter.