Et praktisk studie som møter fagfornyelsen
Eva Merete Hornnes
Amelia Songe er helsefagarbeider og arbeider i Risør på et ressurssenter for personer med bistandsbehov. Hun ble ansatt der i 2013, tok fagbrevet i 2018 og avslutter i disse dager studiet i veiledning av lærlinger. Hun hadde et par års erfaring som veileder da hun startet opp på studiet.
Mye av motivasjonen til Amelia for å bli student igjen, var å kunne møte de nye kravene til det å være veileder som kom sammen med fagfornyelsen. Det å kunne møte ulike utfordringer hos de ulike lærlinger på en best mulig måte var også noe hun var svært opptatt av.
Som ansatt i Risør kommune deltok hun på flere faglige samlinger arrangert i samarbeid med Opplæringskontoret for offentlig sektor (OKOS). Her var formålet å rekruttere og heve kompetansen til veiledere, og informasjon om studiet på Fagskolen i Agder dukket da opp. Og her sitter hun da svært fornøyd på siste skoledag og har fullført et års studium på deltid.
Selv om det har vært et puslespill å få kabalen til å gå opp med jobb, familie og studier, er Amelia glad for at hun grep sjansen. «Jeg tenker annerledes nå, og har fått nyttige redskaper knyttet til strategier og metoder for å møte ulike situasjoner. Et eksempel er hvordan jeg bedre kan legge til rette for lærlingen slik at motivasjonen beholdes.» Hun opplever det som svært verdifullt å allerede nå kunne støtte seg til det hun har lært igjennom studieåret.
Klassen består av fagfolk fra flere områder, og tonen er svært støttende og hyggelig. En motiverende og støttende lærer er en viktig del av dette bildet. «En veileder kan bli litt alene i jobben sin, det å kunne diskutere erfaringer og utfordringer i klassen har vært utrolig nyttig og berikende. Det har blitt veldig tydelig at en veileder møter svært mange av de samme utfordringene uavhengig av fagfelt og bransje.»
Profesjonaliser rollen som veileder
Eva Merete Hornnes
Mari Søvre arbeider full stilling som ernæringskokk på sykehjem samtidig som hun nå fullfører studiet i veiledning av lærlinger. Hun har allerede hatt en lærling, og opplevde flere utfordringer som hun nå kjenner seg mye mer rustet til å møte.
Hun trekker frem flere tema de har jobbet med i løpet av året som har gjort henne tryggere i rollen som veileder. Forståelse av egen rolle i samarbeidet mellom opplæringskontor og lærling, bedre oversikt over lærlingens rettigheter og bedre kunnskap om bruk og produksjon av opplæringsplaner er noen eksempler som nevnes. Kunnskap om hvordan håndtere ulike konflikter har hun også opplevd som svært nyttig.
«Studieåret har vært veldig praktisk, og det har vært mye gøyere å gå på skole nå enn da jeg var yngre. Og det å få avbrekk fra daglig jobb har også vært veldig fint!» Mari er takknemlig for at Risør kommune har vært så støttende med tanke på å få dette til, både med tanke på å legge til rette for kunne delta på ukentlige samling og lønnstilskudd.
Studiedagen har bestått av mye erfaringsdeling og diskusjoner i tillegg til det å jobbe med teori. Det har blitt tydelig at en veileder opplever mye likt, uavhengig av bransje. Det å kunne snakke om egne erfaringer med andre veiledere har av og til nesten vært som en slags terapisesjon sier hun med et glimt i øyet.
Mari opplever ofte at hun må forklare andre hva studiet går ut på, og erfarer at de fleste blir positivt overrasket over innholdet i studiet. Studiet er ikke så kjent som det burde være, med det fokus som er på lærlinger i dag. «Det er som om det gir litt status å ha tatt dette studiet» avslutter hun.
Nyttige verktøy i verktøykassa
Amalie Ødegår Haslestad tok fagbrevet som ambulansearbeider i 2022, etter to år som lærling. Tross sin unge alder rakk hun å være innom hjemmesykepleien og et år på Høyskolen i Innlandet før hun startet opp læretiden sin i 2020. Hun har allerede noe erfaring som veileder ved at hun har bidratt som veileder men ennå ikke hatt ansvar for en egen lærling. Det er hun nå klar for.
«Gjennom studiet har jeg fått kunnskap og erfaring i ekstremt mange gode verktøy jeg kan ta i bruk. Når du vet hvordan en konflikt er bygd opp er den så mye lettere å løse! Og det å kunne vite om og velge blant ulike veiledningsmetoder vil være en stor styrke i mitt videre arbeide som veileder.»
Det er stor aldersspredning i klassen, noe hun er vant til fra egen jobb. «Jeg legger ikke merke til det» sier hun. Hun forteller at det har vært mye gruppearbeid i løpet av året, og da har inndelingen ofte vært basert på faglig bakgrunn. Siden det er flere ambulansearbeidere i klassen, har de ofte jobbet sammen. «Det har vært utrolig nyttig å diskutere og utvikle egen kompetanse i sammen med klassen» forteller hun.
Amalie kombinerer jobb og studier slik hennes medstudenter gjør. Hun legger ikke skjul på at det til tider har vært krevende å få til, ikke minst når hun har måtte gå rett fra nattevakt til heldagssamling på fagskolen. Da har klassens «motiverende og gøye lærer» vært avgjørende. «Han er så snill at jeg blir motivert bare av det» legger hun til. Forståelse for at jobbsituasjonen har også alltid vært til stede.