I prosjektet “PedKomp1 Pedagogisk kompetanseheving” er hovedmålet å utvikle et kurs innen grunnleggende pedagogiske prinsipper, med vår egen pedagogiske plattform kalt FiA-modellen som retningsgivende. Vi har behovet for rask onboarding og kompetanseheving av nye lærere og lærere uten formell pedagogisk utdanning. I prosjektet vil vi utvikle kursmateriell som skal anvendes på samlinger for ansatte, og vil bli gjort tilgjengelig gjennom digitale plattformer som et asynkront kurs. Bakgrunnen for prosjektet er et økende behov for standardisering og kvalitetssikring ved onboarding av nye lærere og generell kompetanseheving av lærere ved Fagskolen i Agder.

Prosjektet starter april 2025 og ferdigstilles vår 2026.

Utvikling av digital kompetanseportal – FiA-Hybridlab

Mål:
Å utvikle en digital kompetanseportal med ressurser knyttet til simuleringer, fysiske lab-øvelser, undervisningsmateriell, utstyrsoversikt og vurderingselementer for faglærere. Portalen skal støtte undervisningen innen fagområdene automatisering, elkraft og mekatronikk.

Beskrivelse:
Kompetanseportalen skal gjøre det mulig for lærere å finne relevante ressurser basert på læringsutbyttebeskrivelser og tematikk i studieplanene. Disse ressursene integreres i den eksisterende arbeidsplattformen for lærere, og benyttes aktivt i klasseromsundervisningen

Gjennom utvikling av varierte oppgaver innen simulering og digitale forberedelser, som leder opp til fysiske lab-øvelser, forventes det at kvaliteten på praktisk undervisning styrkes. Digitale øvelser gir studentene mulighet til å arbeide asynkront og i eget tempo. En virtuell tvilling skal benyttes for å støtte prototyping, utforske «what if»-scenarier og stressteste utstyr i ulike kontekster.

Studentene skal kunne dokumentere sine digitale simuleringer for faglærer, som vurderer om de er klare for fysisk labarbeid.

Forventet effekt:
Økt læringsutbytte, spesielt innen teoretisk krevende emner, og bedre forberedelse til praktiske øvelser.

Bakgrunn og forarbeid:
En forprosjektgruppe har kartlagt behovet for kompetanseportalen gjennom studentundersøkelser, spørreundersøkelser blant faglærere, samt en gjennomgang av eksisterende portaler og tilgjengelig utstyr.

Prosjekt FiA-DigiPed2: Utvikling av digitalt opplæringsmateriell i helse- og oppvekstutdanningen (videre brukes forkortelsen FiA DigiPed2) søker om midler til kompetanseheving av lærere og ansatte på fagskolen for å kunne benytte eksisterende, og utvikle egne filmer og materiell for VR og HoloLens til bruk i helse- og oppvekstutdanninger.

 I 2023 fikk Fagskolen i Agder (FiA) utviklingsmidler av HK-dir til prosjektet FiA-DigiPed: Økt kompetanse for pedagogisk bruk av ny teknologi i undervisning i helse- og oppvekstfag.

Prosjektet hadde som mål å heve kompetansen til faglærere innen bruk av ny teknologi som pedagogiske verktøy i undervisning. Aktiviteter som ble igangsatt var å kartlegge hva som kunne være aktuell teknologi og hvor vi kunne hente inn opplæring. I tillegg er det gjennomført en undersøkelse for å definere kompetansebehovet hos lærerne.

 Prosjektet FiA-DigiPed2 søker å ivareta utlysningens målsetning om økt kvalitet og relevans i undervisning og økt læringsutbytte hos studentene. Dette gjør vi ved å heve

kompetansen i organisasjonen innen utvikling av innhold og materiell til teknologiske løsninger for anvendelse i læringssituasjoner. I dette prosjektet er det avgrenset til VR og

HoloLens. Utviklingskompetansen er avgjørende for å ha tilgang til relevante og oppdaterte ressurser innen et fagområde med stort rekrutteringsbehov. Bruk av denne teknologien i

læringssituasjoner vil øke kvaliteten på utdanningen og omdømme til fagskolen, som vil gi økt interesse fra potensielle studenter. Samtidig vil teknologien studentene anvender i undervisning bli relevant kompetanse for bruk i arbeidslivet etter endt utdanning.

Prosjektet har som mål å heve kompetansen innen generativ AI (Artificial Intelligence) for å kunne benytte denne teknologien optimalt i lærings- og vurderingssituasjoner.

Teknologiens raske utvikling er utfordrende for fagskoler da sektoren mangler kompetanse. AI som teknologi vil trolig endre arbeidsoppgaver fremover og her må Fagskolen i Agder arbeide kontinuerlig med å holde våre utdanninger oppdatert, slik at studentene får kompetanse om bruk av generativ AI som verktøy i sine læringsprosesser, men også som verktøy til bruk i arbeidslivet. Det finnes i dag ingen nasjonale retningslinjer for bruk av AI i lærings- og vurderingssituasjoner (Utdanningsnytt, 21.11.2023).

 Prosjektet benytter seg av en innovativ fremgangsmåte med hovedvekt på samskaping gjennom en iterativ prosess. Med iterativ prosess mener vi at prosessen består av mange små utviklingsrunder, som ikke tar slutt. Kompetanseheving påvirker arbeidsøkter/workshops, som igjen påvirker utvelgelse og utvikling av «best practice», som deretter påvirker neste kompetanseheving. Ved å gjøre kompetanseheving og utviklingsarbeidet som en iterativ prosess, mener vi at vi ivaretar utfordringen med teknologiens hurtige utvikling, og sikrer oss at vi hele tiden forholder oss oppdatert på teknologiens utfordringer og muligheter.

Ønsket effekt av prosjektet er at Fagskolen i Agder som helhet tilpasser lærings- og vurderingssituasjoner slik at disse prosessene til enhver tid er oppdatert i forhold til den teknologiske utvikling, og spesifikt generativ AI for dette prosjektet. Prosjektet gir skolen mulighet til å arbeide systematisk med en krevende teknologi og gir mulighet for en helhetlig håndtering. Våre studenter skal oppleve at skolen er samkjørt i bruk av ny teknologi og at de opplever likhet og systematisk arbeid i lærings- og vurderingssituasjoner.

I prosjektet skal Fagskolen i Agder styrke våre maritime utdanninger i en tid hvor det skjer store utviklinger av havrommet i Norge. Dette skal vi gjøre ved å utvikle materiell for innføring av Dynamisk posisjoneringsteknologi (videre benevnt DP) i vår eksisterende dekksoffiserutdanning i navigasjonsfaget innen tema «Ny teknologi».

 Fagskolen i Agder jobber kontinuerlig med utvikling av utdanninger for å ivareta høy kvalitet og relevans for arbeidslivet. Forvaltningen av havrommet i Norge står i store utviklingsprosesser, som også vil øke i årene fremover. Havvind, bølgekraft, mineralutvinning, utvikling innen oppdrett - utviklingsområdene er mange og teknologien kommer for fullt. Dette vil påvirke kompetansebehovet i arbeidslivet og må derfor gjenspeiles i våre utdanninger. Vi ser et behov for å styrke våre eksisterende utdanninger innen dekksoffiserutdanning med kompetanse og praktisk øvelse i DP teknologi. Dette ligger ikke inn i dagens studieplaner som eget tema (vi er låst av sjøfart og STCW/IMO i forhold til å gjøre store endringer i studieplanen), men vi ønsker å implementere teknologien inn i navigasjonsfaget hvor vi i tema «ny teknologi» har mulighet til å definere innhold.

 I prosjektet skal Fagskolen i Agder stryke de maritime utdanninger i en tid hvor det skjer store utviklinger av havrommet i Norge. Vi vil styrke utdanningen ved å utvikle materiell for innføring av DP-teknologi i vår eksisterende dekksoffiserutdanning innen tema «Ny teknologi».

 Prosjektet gjør det mulig for oss å sikre at våre studenter får økt læringsutbytte gjennom praktisk øvelse i DP – simulator. Dette gjør utdanning bedre tilpasset arbeidslivets behov og øker kvaliteten på vårt tilbud.

Prosjektet har som mål å utvikle digitalt innhold, materiell og et pedagogisk rammeverk som muliggjør et godt læringsutbytte for våre nettstudenter i emnet Navigering på det operative nivået.

 Dekksoffiserutdanningen på ledelsesnivå er i dag i Norge kun tilgjengelig som stedbasert utdanning på fulltid. Maritim næring er i vekst og en utfordringen for bransjen er tilgangen på mannskap, en mangel som er økende ifølge Norsk Sjømannsforbund og Norges rederiforbund. Det etterspørres tiltak for å øke tilgangen på kompetent personell og bedre rekrutteringen inn til maritime utdanninger.

 Fagskolen i Agder ønsker å utvide sin portefølje av maritime utdanninger, med et mer fleksibelt tilbud, gjennom nettutdanning med samlinger for Dekksoffiser på operativt nivå, slik at vi treffer behovet som meldes fra næringen. Våre medlemmer i fagrådet for utdanningen er svært positive til en ny utdanningsform for dekksoffiser, som muliggjør å holde matroser i jobb ved siden av utdanning.

 Navigering på det operative nivå utgjør en viktig del av dekkoffisersutdanningen, og er samtidig krevende å konvertere til et nettstudium med samlinger. Ved å utvikle digitale ressurser for emnet, vil vi kunne tilby studenter varierte læringssituasjoner, muligheter for mengdetrening og praktiske øvelser, som vil gi økt læringsutbytte. Vi søker derfor midler til kompetanseheving av lærere for utvikling av digitale ressurser i emnet, og uttesting av ressursene. Undersøkelser gjort for denne søknaden la grunnlaget for at vi ønsker å gå videre med Wärtsilä som leverandør. Videre ønsket dem å delta som en samarbeidspartner i prosjektet da de anser prosjektet som spennende og nyttig for deres egen utvikling. Dette utviklingsprosjektet er avgjørende for å kunne tilby «Dekksoffiser på operativt nivå» som et nettstudie med samlinger av høy kvalitet. Dette skal tilbys som deltid, for å svare på bransjens behov.

Ny Maritim kompetanse (NyMK) har som mål å lage undervisningsmateriell innen ny teknologi og kompetanse i den maritime næringen. Gjennom relasjonsbygging med næringslivet og offentlige organer knytter vi bånd mellom utdanning og næringsliv slik at man får ny kompetanse inn i undervisningen. Teknologier som vi jobber med er batteri, kraftelektronikk, hydrogen, duelfuel, fisjonsenergi, ammoniakk, seil og solceller.

 NyMK har laget egen SharePoint for deling av kompetansehevende materiell som undervisere i maritime fag får tilgang til gjennom sin avdelingsleder. Det er også opprettet en nettside og FB gruppe.  

Prosjekteier er Nordland fagskole, Bodø Maritime og med i samarbeidet er Universitetet i Sørøst Norge (USN). NyMK er finansiert gjennom Markom2, og fra august 2024 er vi delvis finansiert gjennom utviklingsmidler fra HK Dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse). Driften i 2025 er finansiert gjennom HK Dir. Våre samarbeidspartnere er rederier, skipsverft, teknologiutviklere og leverandører, offentlige etater og utdanningsinstitusjoner.

Teknologisk utvikling går stadig raskere og sammen med det grønne skiftet, økes krav til kompetanse i den maritime næringen. Endringer i energikilder og fremdriftssystemer fører til andre arbeidsoppgaver, nye utfordringer og muligheter. Dette stiller andre krav til kunnskaper og ferdigheter hos ansatte. 

Tre nye kompetansemoduler

Fagskolen i Agder ønsker å tilby relevant utdanning for ansatte i maritim næring. Vi vil i dette prosjektet utvikle tre kompetansemoduler à 5 stp. innen nye energisystemer, drift og vedlikehold. Utdanning er rettet mot ansatte i maritim sektor.

Det vil bli utviklet en innføringsmodul for å løfte fokuset på hva dette vil gi av endrede utfordringer og arbeidsoppgaver for ansatte i maritim næring, og to moduler hvor man spisser innholdet inn mot a) elektrifisering/batteri og b) hydrogen, ammoniakk og metanol. 
 

Fleksibel utdanning for deg i full jobb

Tilbudet skal ha en fleksibel gjennomføringsmodell, hvor vi tilbyr modulene som samlinger (på nett eller fysisk) med nettstøtte. På denne måten vil dette bli et tilbud som kan benyttes av ansatte i full jobb og fra ulike deler av landet. 

Samarbeidspartnere

Samarbeidsbedriftene vi har i prosjektet er OSM, Siem og Aurora Offshore. Vi har også med oss kompetanseleverandør Greenstat Energy og Det norske maskinistforbund. Prosjektet startet i november 2022.  En innholdsbeskrivelse av modulene ble sendt til NOKUT for godkjenning, medio 2023. Vi planlegger gjennomføring av pilot når godkjenningen er på plass.
 

Samarbeid med næringen

Fagskolen i Agder leder prosjektet: Kompetansemoduler for batteriverdikjeden. I prosjektet har vi utviklet 8 korte etter og videreutdanningsmoduler i samarbeid med Morrow, Vianode og Beyonder. Dette prosjektet er et samarbeid mellom Fagskolen i Agder, Fagskolen Rogaland og Fagskolen i Vestfold og Telemark. 

Prosjektet er finansiert av midler fra Bransjeprogram i regi av HK-dir.  Modulene er utviklet i et tett samarbeid med bedriftene, gjennom workshops, bedriftsbesøk og fagseminarer. Deltakere fra HR, FoU og produksjon har deltatt i utforming av studieplanene og gjennomføringsplanen for modulene. Gjennom studieturer til Skellefteå, og bedriftsetableringen til Northvolt Ett, har vi fått innsikt i behovet og omfanget en ny industrietablering vil bety for regionen og Norge. 

Mens vi ventet på godkjenning av utdanningen hos NOKUT har vi brukt tiden i 2023 til etter- og videreutdanning av våre faglærere gjennom tilbud fra NTNU og UiA. I januar 2024 fikk vi godkjenning av NOKUT og vi startet opp med utdanningen fra høsten 2024. Les mer om studietilbudet her: 

Tekniske fag - Fagskolen i Agder

Modul basert utdanning

Utdanningen ble tilbudet som en fulltidsstudie på 30 stp.  Men også som en modul basert utdanning, med korte moduler av 3 -5 stp. som kan tas enkeltvis. Les mer om modulene her: 

Korte utdanninger og kurs - Fagskolen i Agder

Dette er et av to prosjekter blant fagskolene i Norge hvor hensikten er at man i fellesskap skal dekke et behov som en ny næring har definert i prosjektet som heter Battkompprosjektet .
 

Samarbeid mellom UiA og Fagskolen 

Fagskolen i Agder og Universitetet i Agder (UiA)  samarbeider i prosjektet VELTEK om å utvikle to videreutdanninger (moduler) av 10 studiepoeng  i velferdsteknologi for både høyere yrkesfaglig utdanning og høyere akademisk utdanning. Videreutdanningstilbudet er samlingsbasert.  

Hovedmålet er å utvikle et videreutdanningstilbud som bidrar til økt kunnskap om IKT i helsetjenesten og spesielt bruk av velferdsteknologi i kommunene. Læringsutbyttene er utformet på hovednivåene 5, 6 og 7 i kvalifikasjonsrammeverket (kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse) for yrkesgruppene som skal tilbys videreutdanningene. 

Behov for kompetanse i velferdsteknologi

Behovet for denne typen kompetanse er stort både lokalt og nasjonalt og Agder har som målsetning å være en ledende region innen velferdsteknologi.  Regionen har utfordringer når det gjelder rekrutering av helsepersonell og når det gjelder kompetansen som trengs hos helsepersonell for å møte fremtidens utfordringer i helsetjenesten. Dette prosjektet vil styrke kompetansen i velferdsteknologi hos ansatte i kommunehelsetjensten slik at regionen kan nå målsettingen.

Helsefagarbeideren og sykepleieren i samme skolebenk.

Med prosjektet søker vi å få erfaring hvordan felles utvikling og undervisning i moduler på tvers av helsefagarbeideren, sykepleieren og andre høyskoleutdannede yrkesgrupper i kommunehelsetjenesten, kan bidra til et kompetanseløft innen velferdsteknologi.

Fagpersonene som gjennomgår studietilbudet vil få et bedre grunnlag for å samarbeide med andre yrkesgrupper ved implementering av velferdsteknologi, i tillegg til at de vil kunne bruke kompetansen i eget arbeid.

Fagskolen og UiA gjennomfører en pilot i fellesskap, våren 2024. Utdanningen består av 3 samlinger og gjennomføres øst i Agder, på Tvedestrand vgs. 

Fagskolen i Agder utvikler kompetanse for grønn omstilling i nye næringer som batteri, hydrogen, havvind og bærekraftige bygg.

Fagskolen i Agder satser stort på grønn omstilling, og har fått i oppdrag fra Agder fylkeskommune å utvikle kompetanse som støtter regionens grønne nyetableringer og industriutvikling. Gjennom “Kompetanseutvikling for grønn omstilling” skal fagskolen ivareta behovet for kompetanseheving både internt og ved videregående skoler, med særlig fokus på nye næringer som batteri, hydrogen, havvind og bærekraftige bygg.

Et samfunnsoppdrag i praksis

Gjennom prosjektet Kompetanseutvikling for grønn omstilling har Fagskolen i Agder fått tildelt midler til å utvikle og tilby utdanninger som er direkte relevante for regionens industrielle satsninger. Dette inkluderer både kompetanseheving for egne ansatte og samarbeid med videregående skoler og næringslivet.

Batteriteknologi – Ny utdanning for en voksende industri

I samarbeid med Morrow, Vianode, Beyonder og andre fagskoler, har Fagskolen utviklet en ny deltidsutdanning i batteriteknologi. Studiet består av moduler som kan tas enkeltvis eller som en helhet, og dekker temaer som grunnleggende batterikunnskap, materialer og kjemi, elektrokjemi og måleteknikk. Utdanningen er gratis og tilbys som nettstudie med enkelte samlinger.

Bærekraftige bygg og energioptimalisering

Fagskolen har arrangert flere fagseminarer for å styrke kompetansen innen bærekraftig bygging og energieffektivisering. Seminarene har samlet entreprenører, rådgivere, offentlige bestillere og faglærere, og har bidratt til økt forståelse for hvordan bygg kan planlegges og gjennomføres på en mer bærekraftig måte.

I tillegg har skolens materiallab blitt videreutviklet for å tilby testing og rådgivning innen materialvalg og byggsertifisering. Et viktig tiltak har vært satsningen på BREEAM, hvor Fagskolen i 2023 arrangerte et innføringskurs for faglærere fra videregående skoler. I 2024 deltok fem faglærere fra fagskolen og én fra videregående skole på BREEAM-sertifiseringskurs i Oslo, som en del av kompetansehevingen innen bærekraftige bygg.

Hydrogen og havvind – Fremtidens energibærere

Gjennom samarbeid med aktører som Agder Hydrogennettverk og Hochschule Stralsund i Tyskland, har Fagskolen igangsatt kompetanseutvikling innen hydrogenproduksjon og lagring. Det er også etablert et Erasmus+ prosjekt for internasjonalt samarbeid. Innen havvind har skolen startet utvikling av utdanninger og fått tilsagn om å bygge en egen vindmølle som del av skolens energirigg.

Biozin og trebyggeri – Lokale satsninger

Selv om Biozin-prosjektet i Åmli ikke ble realisert, har Fagskolen vært i dialog for å kartlegge kompetansebehov. Samtidig har skolen vært medarrangør av Trebyggerikonferansen, som har samlet hundrevis av deltakere og bidratt til å fremme bruk av tre som bærekraftig byggemateriale.

Viktige milepæler og arrangementer

Prosjektet har inkludert en rekke aktiviteter, blant annet:

• Bærekraftkonferansen 2025 – med fokus på ESG, sosial bærekraft og arbeidslivskriminalitet.
  Hydrogen frokostseminar – med internasjonale foredrag og praktiske eksperimenter.
  Spring School i Tyskland – hvor studenter og ansatte fikk innsikt i fornybar energi og hydrogenteknologi.
  Karrieredager – som har koblet studenter med relevante bedrifter.

Veien videre

Arbeidet med grønn omstilling fortsetter. Fagskolen i Agder har etablert seg som en sentral aktør i kompetanseutviklingen for fremtidens grønne næringer, og vil fortsette å utvikle relevante utdanninger i tett samarbeid med industri og utdanningssektoren.